Titandioksid: forskjellen mellom sulfatprosess og kloridprosess
Det er to produksjonsprosesser for titandioksid: Sulphate Process og Chloride Process. Blant dem er 56 prosent kloridprodukter, og mer enn 70 prosent av disse produktene produseres av store titandioksidfabrikker som DuPont i USA. Titandioksidfabrikker i andre land, inkludert Kina, er fortsatt dominert av sulfatprosessen.
1] Sulfatprosess
Titanjernpulveret utsettes for sur hydrolysereaksjon med konsentrert sulfat for å produsere titanylsulfat, som hydrolyseres for å generere metatitansyre, og deretter kalsineres og pulveriseres for å oppnå titandioksydprodukt. Denne prosessen kan produsere anatase og rutil titandioksid. Fordelen med sulfatprosessen er at den kan bruke billig og lett tilgjengelig ilmenitt og sulfat som råmateriale, teknologien er relativt moden, utstyret er enkelt, og anti-korrosjonsmaterialene er enkle å løse. Ulempen er at prosessen er lang, kun intermitterende drift er hovedprosessen, våtdrift, høyt forbruk av sulfat og vann, mye avfall og biprodukter, og stor miljøforurensning.
2] Kloridprosess
Klorprosessen er å bruke titanholdige råmaterialer for å reagere med klorgass som klorert høytitanslagg, kunstig rutil eller naturlig rutil for å generere titantetraklorid, som renses ved rektifisering og deretter utsettes for gassfaseoksidasjon; etter rask avkjøling oppnås TiO2 gjennom gass-faststoff-separasjon. Fordi TiO2 adsorberer en viss mengde klor, må den fjernes ved oppvarming eller dampbehandling. Prosessen er enkel, men i klorid ved 1000 grader eller høyere er det mange kjemiske tekniske problemer som høy korrosjon av klor, oksyklorid og titantetraklorid som må løses. I tillegg er råvarene som brukes spesielle, og kostnadene for sulfatprosessen er relativt lave. høy. kloridproduksjon er kontinuerlig produksjon, fleksibiliteten til produksjonsenhetens drift er ikke stor, og det er vanskelig å justere oppstart og nedleggelse og produksjonsbelastning, men dens kontinuerlige prosessproduksjon, prosessen er enkel, prosesskontrollpunktene er få , og produktkvaliteten er lett å oppnå optimal kontroll. I tillegg er det ingen sintring dannet av roterende ovnkalsineringsprosessen, og dens TiO2-primærpartikler er enkle å depolymerisere, så folk er vant til å tro at kvaliteten på titandioksidproduktene i kloridprosessen er bedre. Fordelene med kloridprosessen er at prosessen er kort, produksjonskapasiteten er lett å utvide, graden av kontinuerlig automatisering er høy, energiforbruket er relativt lavt, de "tre avfallene" er mindre, og produkter av høy kvalitet kan fås. Ulempen er at investeringen er stor, utstyrsstrukturen er kompleks, materialkravene er høye, høy temperaturbestandighet og korrosjonsmotstand er nødvendig, enheten er vanskelig å vedlikeholde, og forskning og utvikling er vanskelig.
