Faktorer som påvirker dekningen og hvitheten til titandioksid
Typen og innholdet av skadelige urenheter i titandioksid, selv om innholdet er svært lite, vil ha en betydelig innvirkning på hvitheten, som jern, krom, kobolt, dekorativt, kobber, mangan, vanadium, bly osv.. De skadelige effekter av urenheter, ikke bare på grunn av fargegjengivelseseffekten til selve de blandede urenhetene, men også på grunn av tilstedeværelsen av urenheter, spesielt tungmetallioner, slik at titandioksidgitterkurven vridd seg til en deformasjon av tap av symmetri og effekten. Rutil titandioksid er mer følsomt for påvirkning av urenheter, slik som jernoksid i rutil titandioksid innhold større enn {{0}}.003 prosent , det vil vise farge, og i anatase titandioksid innhold til å være større enn 0,009 prosent før fargereaksjonen.
Formen, størrelsen og partikkelstørrelsesfordelingen til titandioksidpartikler vil ha innvirkning på hvitheten. Formen på titandioksidpartiklene krever en jevn kontur, uten vinkler, fordi den vinkelformede overflaten vil svekke refleksjonen av lys. Partikkelstørrelsen bør kontrolleres mellom {{0}}.2~0.4μm. Det vil si at det tilsvarer halvparten av bølgelengdeområdet til synlig lys (0.4~0.7μm), for å oppnå høy lysspredningsevne og få fargen til å virke hvitere. Når partikkelstørrelsen er mindre enn {{10}}.1μm, er krystallen gjennomsiktig; når partikkelstørrelsen er for stor, selv om produktet inneholder en liten mengde (0,1 prosent ~2 prosent) av store partikler med en partikkelstørrelse på 0,5 μm eller mer, vil det redusere spredningsevnen til partiklene til lys, og det kan ha en svært skadelig effekt på pigmentytelsen. For partikkelstørrelsesfordelingen kreves det at den er jevn og fordelingsbåndet skal være smalt.
Brytningsindeksen til titandioksid er den høyeste blant hvite pigmenter. Derfor er dens dekningsevne teoretisk også den høyeste. Men titandioksidpartikkelstørrelse, partikkelstruktur og spredningsgrad påvirker dens dekkevne. Jo finere partikkelstørrelse og større dispersjon, jo større skjulekraft i området større enn den synlige halvbølgelengden. Men det har en viss grense. Når den gjennomsnittlige partikkelstørrelsen er 0.2μm, er dekkkraften maksimal, og når den er mindre enn halvparten av den synlige bølgelengden, avtar dekkkraften på grunn av krystallens gjennomsiktighet for lys. Derfor er det ikke bra å ha for stor eller for liten partikkelstørrelse.
